Skrevet av Roxanne Meyer og Mari Furunes for Amerikansk Bulldog Klubb Norge.

* Hva er råfôring?
* Hvorfor råfôre?
– Sykdomsmessige og helsemessige fordeler
– Myter om råforing
* Hvordan bygge opp en riktig diett?
– Hva inneholder de forskjellige kjøttsortene?
– Forslag til dietter
– Foring av valp
– Spesielle behov
* Forsiktighetsregler
* Kilder/bibliografi/linker

Råfôring, hvis hunden fikk velge selv

De fleste hunder i Norge blir i dag fôret med tørrfôr, og hundeeiere tar for gitt at det er dette som er det beste for hunden. Men er dette riktig? Fra naturens siden er hunder omnivore, dvs at de spiser rått kjøtt, og endel grønt som frukt, bær og røtter hvis kjøtt ikke er tilgjengelig (men så lenge det er kjøtt tilgjengelig foretrekker hundene dette).
Om man ser på sammensetningen i et typisk tørrfôr ser man fort at andelen kjøtt er skremmende liten. Ikke minst er tørrfôr varmebehandlet, noe som skader, eller til og med ødelegger viktige næringstoffer. Av den grunn blir de tørre kulene i ettertid spayet med fett og vitaminer. Råvarene som brukes er avfall fra produksjon av menneskemat, eller råvarer som ikke er godkjent til menneskekonsumsjon, og kvaliteten er uforutsigbar. I tillegg er kjøtt dyrt, og derfor bruker produsentene mye plantebasert fyllstoff som korn, ris, soya ect. Enzymet amylase, som vi planteetende mennesker har i spyttet, hjelper til med å bryte ned plantemateriale. Dette er nødvendig fordi nedbrytningen av planteråvarer er veldig vanskelig. Hunder som er utviklet til å hovedsaklig spise kjøtt, mangler dette enzymet. Hunder nyttegjør seg derfor svært dårlig av plantestoffer. Fordi hundens fordøyelsessystem må jobbe så intensivt med planteprodukter, fører det til en kraftig belastning av bukspyttkjertelen siden denne må kompensere for mangelen av amylase-enzymet.

Hva er råfôring?

Den australske veterinæren Ian Billinghurst, som har over tredve års erfaring som veterinær, merket seg tidlig at hunder og katter i Australia utviklet flere helseproblemer i en grad som ikke var kjent tidligere. Dette skjedde parallellt med at kjæledyreierne i landet gikk over til tørrfôr fra hjemmelaget diett. Han mente det kunne være en sammenheng mellom den fallende helsestatus og fôring, og begynte derfor å undersøke dette. Hans konklusjon ble at hunder fungerte beste på en diett basert på minst mulig behandlede råvarer, og med en hovedbestanddel av rått kjøtt og bein. Dr. Billinghurst har skrevet flere bøker om dette, og disse har blitt svært godt mottatt av hundeeiere som ønsker å fôre hundene sine etter en mest mulig naturlig måte. Hans anbefalte diettsammensetning kalles BARF (Bones And Raw Food eller Biologically Appropriate Raw Food). Denne diettsammensetningen består hovedsaklig av rå kjøttfulle ben, og finmoste grønnsaker. Dr. Billinghurst har tatt patent på begrepet BARF, derfor kan råfôring kun kalles BARF om man følger hans «regler».
Det finnes andre som også har skrevet bøker om alternativ til tørrfôr. Tom Lonsdale, Jill Mellenström, og Kymythy Schultze er noen av dem. Den største forskjellen ser ut til å være i hvilken grad, om noen grad, man skal gi korn og planteprodukter. I tillegg har det blant erfarne råfôrere utviklet seg en gren som i svært liten eller ingen grad gir planteråvarer. Idéen er å gi mat basert på «prey-model» (byttedyr-modellen), hvor forholdet mellom kjøtt, bein og innmat omtrent tilsvarer et helt byttedyr. Denne grenen har vokst fram fordi nyere forskning viser at ulver og villhunder ikke spiser mageinnholdet til byttedyrene sine, slik mange tidligere har trodd – dvs at de ikke trenger plantematerialet som man tidligere trodde at de fikk i seg fra byttedyrenes mage.

Hvorfor råfôre?

Helsemessige fordeler
Mange som går over fra tørrfôr til råfôring er eiere av hunder med helseproblemer. I endel tilfeller har de først forsøkt kostbare spesialfôr anbefalt av veterinær – med vekslende resultat. Nå skal det sies at råfôring ikke er noen medisin, men et godt kosthold utgjør et veldig godt grunnlag for å rette opp helseskader som skyldes ubalanse i kroppens kjemi. Svært mange hundeeiere forteller at hundene deres har opplevd en dramatisk endring til det bedre spesielt når det f.eks. gjelder hudproblemer og fordøyelsesproblemer.
Enkelte problemer mange rapporterer stor forbedring ved, etter å ha skiftet til råfôring:
Furunkulose
Fôrallergi
Hudproblemer
Immunsvikt
Fordøyelsesproblemer
Tette analkjertler
Tannsten
Dårlig ånde
«Hundelukt»
Flass
Dårlige poter/klør
Øreproblemer som kronisk ørebetennelse
Bukspyttkjertelproblemer
Det rapporteres også at hunder med ikke-fôr-relaterte allergier, har fått bedre immunforsvar og dermed blitt kvitt sin allergi.

Fordeler som rapporteres:
Mer energi
Bedre muskelmasse
Lite og luktfri avføring
Skinnende pels
Mindre veterinærutgifter pga analkjertler og tannsten
Mindre destruktiv tygging hos valper
Skittavstøtende pels

Hvordan bygge opp en riktig diett?

Denne artikkelen tar prinsipielt for seg fôring av kun rått kjøtt/bein. Ønsker du å BARFe, har vi lagt med mange linker hvor du kan finne informasjon om hvordan du kan lage en god diett ved å bruke Ian Billinghursts prinsipper. Vi kommer ikke til å ha noen spesiell fokus på BARF.
Første regel når du skal fôre med rått kjøtt er å gi en variert kost. Vi kan ikke understreke dette nok! Grunnen til dette er at det ikke finnes én kjøttråvare som inneholder alle stoffer en hund trenger. Når du råfôrer er målet å gi en balansert kost på sikt, derfor er det viktig å bygge opp dietten med forskjellige kjøttsorter. Ville hunder spiser hele byttedyr, og tamme hunder må få en stor variasjon for å kompensere for mangelen av hele dyr. Med en variert kost menes en god del innmat, en god del bein, en god del muskelkjøtt, og en god del dyrefett/talg. Alt skal selvsagt gis rått. Andelen av de forskjellige typene vil variere etter hva slags kjøtt du gir.
Nå må du ikke bli redd for å gjøre noe galt. Du kan fint gi kun én kjøttsort over en periode på om lag en uke (f.eks når jaktsesongen er i gang og du har stor tilgang til vilt), men da må til gjengjeld tenke over hva hunden din kan trenge etter denne perioden. Får du gitt hunden variasjon innen denne kjøttsorten, trenger du ikke bekymre deg, gå heller tilbake til en mer variert diett etter det. En variert diett består av kjøtt fra flere forskjellige dyr, og fra forskjellige deler av dyret.
Andre regel for råfôring, som egentlig er like viktig, er å gi bein. Kun kjøtt vil føre til mangelsykdommer i løpet av veldig kort tid. Bein er hundenes hovedkilde til kalsium, og beinmangel fører til kalsiummangel – noe som skader skjelettet. Beina skal selvsagt serveres rå, og vær forsiktig med vektbærende hule bein.

Myter om råfôring

Myte: Hunden vil bli blodtørstig!
Et levende dyr lukter ikke kjøtt eller blod. Du har sikkert spist kjøtt siden du var liten uten at du har blitt morder av den grunn? Det høres kanskje litt merkelig ut å si det på den måten, men så enkelt er det med hunder også. En hund skjønner ikke sammenhengen mellom en sau og en lammekotelett. Dessuten: En hund som får spise rått kjøtt er sannsynligvis langt mindre desperat etter rått kjøtt enn en hund som aldri får det.

Myte: Hunder som spiser rått kjøtt blir villere
Det stemmer! Hvis det er mengden energi det er snakk om, altså. En hund som spiser rått kjøtt er langt mer utholdende enn en som spiser tørrfôr. Det er en grunn til at hundekjørere fôrer hundene sine prinsippielt på rått kjøtt. Tørrfôr inneholder mye karbohydrater som gir en rask stigning av blodsukkeret fulgt av en like rask reduksjon.

Myte: Hunder MÅ ha karbohydrater!
Hunder må slettes ikke ha karbohydrater. Hunder henter sin energi langt bedre fra fett enn fra sukker, men hunder kan spise karbohydrater om de ikke får nok fett til å dekke energibehovet. Men karbohydrater er det samme som sukker, stivelse og ufordøybart fiber, og av disse er det bare de enkleste sukkermolekylene som hunden klarer å bryte ned uten enzymet amylase. Disse beste sukkertypene er fortrinnsvis fruktsukker og melkesukker (laktose), men svært mange hunder har likevel intoleranse mot melkesukker fra annet enn morsmelk.

Myte: Tenkt på alle de fæle sykdomsfremmende bakteriene!
Hunder er fra naturens side en åtseleter. Ville hunder graver ned overskuddsbytte, og henter det fram igjen, ofte i delvis råtten tilstand for å kunne overleve på denne maten har hunden i løpet av titusner av år utviklet en magesyre som tar knekken på det meste. En frisk hund kan få i seg salmonella og ecoli uten å la seg merke ved det. Hundens magesyre har en pH-verdi på 1-2, dette er nesten ren syre. Til forskjell har mennesker en magesyre med pH-verdi på 4-5, dette på an skala fra 1 (ren syre) til 7 (nøytralt). Men vær obs på at hunder som spiser tørrfôr og/eller kornprodukter ofte har en betydelig høyere pH-verdi i magen enn det de burde ha. på denne måten kan man nesten si at hunder som fôres på tørrfôr er mer mottagelig for mageproblemer f.eks om de ikke er vandt til å spise bein.
Er du av den bekymrede typen kan du fryse ned kjøttet en ukes tid, dette vil ta livet av de aller fleste bakterier.

Myte: De tre F’er, hunder skal ikke spise Fugl, Fisk og Får! Disse beina er farlige.
Alle bein er farlige! Når de er varmebehandlet, som f.eks ved koking, steking eller røyking. Når bein varmes opp endres molekylstrukturen, og beina blir harde og splintrete. Hundens magesyre sliter med å bryte ned dette. Ikke minst kan beina skade tenner og svelg. Så lenge beina er rå og av porøs type (kommer tilbake til dette) klarer de fleste råfôrede hunder å bryte dem ned uten problem. Det eneste man trenger å passe på er at hunder ikke skal få hule, vektbærende bein. Du trenger IKKE å ta hensyn til hva slags dyr du gir! Rå fiskebein klarer en hvilken som helst hund å bryte ned, til og med fra en hai!

Myte: Dette må da være innmari dyrt?
Nei, faktisk ikke. Det eneste som kan være dyrt er innkjøp av fryser, du skal uansett ikke basere deg på å fôre hunden på biff. Det billigste alternativet er å kjøpe ferdigkvernet fôr fra Vom&Hundemat (www.vomoghundemat.no) til ca ti kroner kiloen. Bor du i nærheten av et slakteri eller slaktebutikk og du er av den utadvendte typen tar det ikke lang tid før du har en leverandør av billig kjøtt. Kjenner du jegere og/eller fiskere, snakk pent med dem. Du kan ellers komme langt med det du finner i frysedisken i dagligvaren: frosne hele høns, frossen rund ørret eller laks, kyllingvinger/lår på tilbud, frosne nakkekoteletter av svin, og hva du ellers måtte finne av kjøtt med bein. Kjøper du koteletter til deg selv, skjærer du beina av og gir rått til hunden. Følg med på alt av tilbud, og kjøp stort!
Bruk fantasien på hvor du får tak i ting! Finner du rimelige egg, kjøp stort og frys ned. Egg kan fint fryses.

Myte: Alle måltider skal jo være «komplette og balanserte», og inneholde alt det hunden trenger av næringsemner!
Seriøst, når var sist gang du spiste et «komplett og balansert» måltid? Poenget er å gi en kost som tilsammen skaper en rimelig balanse over tid. Det vil si at i jaktsesongen kan du pøse på med elg/hjort/rådyr/fugl av hjertens lyst, så lenge du resten av året gir variasjon. Det er slik villhunden lever når råvarene er i «sesong» – da spiser hunden det den får tak i.
Veterinær Randy Wysong har dette å si om den såkalte «complete and balanced»-myten, som påstår at alle hundens måltider må ha en komplett og balansert sammensetning:

«Et 100% komplett og balansert hundefôr krever:
1: 100% kunnskap om mat
2: 100% kunnskap om ernæring
3: 100% kunnskap om punkt 1 og 2 krever 100% kunnskap om hver vitenskap.
4: Siden punkt 1, 2 og 3 er umulig å oppnå, betyr det at den 100% komplette behandlete kosten er en myte.»

Så, selv om det står «complete and balanced» på fôrsekken, er det lite sannsynlig at det faktisk stemmer. Ikke minst fordi du ikke vet hvor mye av fôret hunden din faktisk klarer å fordøye og ta opp næring fra. Forskning har vist at hunder som får mye fiber og stivelse i fôret, ikke tar opp næringen like effektivt som om fôret hadde hatt betydelig mindre fiber/stivelse. Grunnen til dette er at siden hunder har et så kort tarmsystem, går maten rett og slett for fort igjennom systemet. Fiber og stivelse er komplekse næringsemner som krever et langt tarmsystem for å brytes ned, og fiber er også i stor grad ufordøyelig. En annen ting er at to hunder godt kan ha svært ulike behov for næringsstoffer, på lik linje med oss menneskers individuelle behov. Mynder og retrievere, for eksempel, kalles begge «store raser» og fôres med samme «adult, large breed» tørrfôr. Men mynder skal være tynne med mye kortfibrede «løpemuskler», og trenger derfor mer proteiner (kjøtt), mens retrievere skal ha et fettlag som beskytter dem mot kaldt vann når de svømmer. Hvordan kan da samme tørrfôr være «komplett og balansert» for begge hundetypene?
Faktum er at kroppen selv vet hva den trenger. Du har kanskje opplevd at du plutselig bare *må* ha en eller annen spesifikk matsort? Dette kan være et signal fra kroppen om at du mangler et mineral, vitamin eller sporstoff som denne matsorten inneholder. Hunder, som er styrt av instinkter, kjenner dette behovet langt sterkere enn oss (og da kan du f.eks. se at hunden spiser gress, røtter eller jord – eller til og med avføring!). Så hvis hunden din er kresen på tørrfôr, kan det simpelthen være et signal om at fôret ikke inneholder det hunden føler at den trenger. Med rått fôr trenger du bare å sørge for å variere typen kjøtt/fisk jevnlig, så oppnår du balanse over tid. Får hunden 3-4 ulike typer kjøtt/fisk (med eller uten innmat) i løpet av uka, kan du føle deg bra trygg på at den får den balansen den trenger.

Myte: Dette må da være altfor mye proteiner for en hund??
Tørrfôrprodusentene som er de største biddragsyterne på forskning på hunder og diett påstår enkelte ganger at for mye protein er skadelig. Ingen av disse undersøkelsene er basert på rå animalske produkter. I naturen spiser ville hunder byttedyr som hverken inneholder karbohydrater eller store mengder fett. Det du da står igjen med er proteiner. Resten kan du tenke deg til selv.
Hunder skiller ut overskuddsproteiner via nyrene, uansett om det kommer fra tørrfôr eller rått kjøtt, om de ikke omdannes til fett som lagres i kroppen. Det er også stor forskjell på proteiner. Vegetabilsk protein har en betydelig lavere fordøyelighet enn animalske proteiner. Det hunden ikke klarer å fordøye må nyrene skille ut. Kjøtt har en svært høy fordøybarhet og belaster nyrene svært lite. Dette er spesielt bra for hunder som har dårlig proteintoleranse., de bør ikke spise vegetabilsk protein da det kan overbelaste nyrene.

Myte: Du betaler for vann!
Kommersielt produsert vårfôr, f.eks hundepølsa du kjøper i butikken, er ofte tilsatt vann og mye annet. Så mye som 80% vann kan det være. Dette betyr ikke at det er det samme som fullfôret kun basert på rått kjøtt. Rått kjøtt inneholder omtrent 50-60% vann, men dette er en naturlig bestanddel av kjøttet. Om du tørker et kilo kjøtt får du ca en halv kilo tørt kjøtt, men hunden kan ikke nyttiggjøre seg dette uten å bruke vann. Tørrmat er nødt til å trekke til seg fuktighet fra magen for å kunne fordøyes. Hvis hunden spiser mye tørrmat kan magen svelle opp og skape magespreng og i verste fall magedreining.
I tillegg taper råvarene næringsverdi ved tørking, spesielt ved kommersiell tørking som innebærer langvarig behandling ved svært høy varme. Fordelen ved rått kjøtt er at vanninnholdet finnes i et forhold som hundens mage fra naturens side er tilpasset til. Om du velger å gå over til råfôring vil du sikkert merke at hunden din drikker mindre, da den får mye av det vannet den trenger gjennom maten.
Selv om tørrfôr i teorien inneholder dobbelt så mye mat som råfôr pga ulikhetene i vanninnholdet, så inneholder råfôret betydelig større mengder fordøybar næring. Resultatet er mindre avføring, mindre belastning for hundens fordøyelsessystem og mer energi.

Myte: Hunder blir dårlige i magen om de skifter for!
Ja, hvis du i månedsvis fôrer hunden din (eller også deg selv, forsåvidt) med det samme dag ut og dag inn, blir det er sjokk for systemet når det plutselig kommer noe nytt i magen. Å spise tørrfôr er nesten det samme som å spise Grandiosa med vitaminer og mineraler sprayet på. Ved overgangen til rått fôr er det noen hunder som reagerer med f.eks løs mage, og det kan vare fra 2 dager til 2 uker. Den løse magen består ofte av oppsamlet «guffe» som hundens system trenger å kvitte seg med og som drives ut i overgangsperioden. Etter denne perioden vil hundens magesyre ha fått riktig nivå og tarmen vil være tilpasset den nye maten. Du kan nå varierer råvarer så mye du vil. I begynnelsen kan det lønne seg å fôre på mildt, lyst kjøtt, som f.eks kylling. Spesielt sentitive hunder kan få halvkokt kjøtt (men beina MÅ være rå).

Hva de forskjellige kjøttsortene inneholder

Organer/innmat inneholder generelt mye protein og lite fett.
I den grad det finnes fett, er det lett å skjære det av, fettet vil gjerne henge rundt organet i stedet for å være en del av dem, og vises som hvit/lys talg. Selv om lever og nyrer er billige kilde til mat, er det ikke spesielt lurt å gi i store mengder da disses oppgave er å skille ut avfallsstoffer fra kroppen, og dermed vil det kunne være endel oppsamlinger av disse i kjøttet. Ikke minst innholder både lever og nyrer en del A og D vitaminer, som er fettløselige, og dermed lagres i kroppen. Det skal store doser til for at det skal bli et problem, men det er greit å være bevisst på det. Med innmat menes også vom, øyne, hjerne, tarmer, brissel, lunger, hjerter, tunge, milt osv.

Muskelkjøtt
Inneholder generelt mindre vitaminer enn innmat, men kan spises i store mengde uten å føre til oversupplementering av vitaminer. Forholdet mellom kjøtt og fett i de forskjellige kjøtt-typene varierer i forhold til hvor gammelt dyret er, hvilken type dyr, og hvilket stykke på dyret det er snakk om. Yngre dyr har mer fett, men det er lettere å skille fettet fra det rene muskelkjøttet. Fettet er ofte en del av selve muskelkjøttet, På de fleste typer kjøtt som er ment for menneskekonsum er det som oftest et perfekt forhold mellom fett og muskel. Derimot kan kanskje en ung kylling med skinn ha mer fett enn hva en sedat familiehund har behov for.

Bein
Porøst bein er mye bedre enn harde bein. Med harde bein menes hule rørknokler, og vektbærende bein. Veldig tette bein kan skade hundens tenner, mens porøse bein tygges i stykker. Hos store dyr bør lår og leggbein unngås mens lår, kne og ankel-knokler er svært bra. Se an din hund, og hvor godt den tygger beina.
Porøst bein inneholder mye kalsium, mye fett, noe protein og ganske mye aske (aske er et begrep som brukes om den delen av beinet som er ufordøyelig. Begrepet kommer fra hva som er igjen når man brenner substanser ved høy temperatur). Pga. av fettinnholdet i bein bør det ikke gi i store mengder til overvektige hunder. Margen i beina er noe av det mest næringsrike som finnes.

Egg
Eggehvite inneholder ca 10% protein, eggeplomme ca 50% fett.

Her er en database med detaljert oversikt over hva de forskjellige kjøttsortene inneholder: http://www.nal.usda.gov/fnic/foodcomp/search/

Forslag til diett

Forslag nummer 1)
Vom og Hundemat-varianten:
Du kan fore 100% på Vom og Hundemat nr 25 eller nr 33. Punktum. Gå utifra ca 2% av forventet kroppsvekt for valper, og 2% av ønsket kroppsvekst for voksne hunde. Reguler etter om hunden blir tykk eller tynn. Om hunden blir litt lubben kan man gjerne blande litt vann i foret. Små raser trenger gjerne mer mat enn store hunder i forhold til kroppsvekt. Vom og Hundemat er fullvitaminisert og mineralisert. Det eneste som man bør tenke på når det gjelder foring av valper er å gi noen måltider med rent muskelkjøtt eller innmat, slik at valpen ikke får i seg for mye kalsium. Det kan også være lurt å gi noen bein innimellom, slik at tennene holder seg fri for tannsten. For valper er det spesielt viktig at man ikke tilsetter noe i tillegg til den vanlige kosten som inneholder kalsium (f.eks melkeprodukter som yoghurt og surmelk). Vom og Hundemat inneholder alle vitaminer og mineraler som en hund trenger, slik at det er ikke nødvendig å tilsette noe som helst i kosten.

Forslag nummer 2)
50% Vom og Hundemat, og 50% annet rått snacks:
Kjøp en høne, skjær av lår og bryststykker til din egen middag, og gi resten til hunden. Fiskehoder, haler og evt rygg gies til etter du har filletert bort det du ønsker selv. Når du skal lage deg koteletter til middag, skjær gjerne av beinet før du steker kjøttet, og gi det til hunden. Prøv å sørg for ca 50/50 kjøtt og bein. Kjenner du en jeger? Kanskje du kan få slakteavfallet fra dyret? Flott hundemat! Fisker du selv? Da ha du en kjempegod kilde til hundemat. Slakterbutikker har gjerne billige griselabber, kraftbein, suppekjøtt, innmat, avskjær osv. Snakk pent med slakteren, husk at slakteren må betale for å kaste slakteavfall, så dette kan være i begge parters interesse. Gir du et måltid med Vom og Hundemat om dagen, kan du supplementere med hva du har av annet rått kjøtt med god samvittighet så lenge du varierer kjøtt og kjøttkilde. Middagsrester or også greit, så lenge det ikke er veldig krydret, eller inneholder varmebehandlede bein.

Forslag nummer 3)
En helt å diett komponert av deg:
60% rå kjøttbein (50/50 fordeling av kjøtt og bein), 20 % muskelkjøtt/innmat (herunder fiskekjøtt og innmat) 10% moste grønnsaker, 10% most frukt. Fiskehoder har en fin fordeling av kjøtt og bein, og gis hele. Oksehaler det samme. Griselabber har mer bein enn kjøtt, og da bør man kanskje gi litt ekstra muskelkjøtt de neste dagene. Griselabbene har også mye fett. Ribbe av lam er flott å gi som bein-andel, og trenger ikke være veldig dyrt om du kjøper på tilbud. Under muskel/innmat-andelen kan du også gi hele egg. Frukt og grønnsaker må være helt moste for at hunden skal klare å ta opp næring fra dem. Grønne blad-grønnsaker som brokkoli, gulrotskrell, gulrot-gress, spinat, squash, aubergineskall, avocado, selleri, aspagesbønner, listen er lang. Ikke gi potet, absolutt ikke løk, ikke mye kål og bønner (gir mye luft), og annet grønt med mye stivelse. Hunder nyttigjør seg frukt bedre enn grønnsaker. Eksempler på frukt er bær, epler, appelsiner, kiwi, fersken, nektarin, banan, plommer, søtpotet, gresskar osv. Mye frukt og grønt kan gi løs mage, og kan i veste fall gjøre at hunden opptar kjøttmaten dårligere pga mye fiber.

Forslag nummer 4)
Senior og eldre hunder:
Eldre hunder har lettere for å legge på seg, da forbrenningen blir lavere etter hvert som årene går. Derfor kan det være lurt å tenke på tenke på fettandelen i kjøttet du gir. Ernæringsfysiologisk blir kroppen også i dårligere stand til å forkjempe bakterier, og i det hele tatt bryte ned næringsemnet som er vanskeligere å fordøye enn andre. Det anbefales at alle grønnsaker som gis til seniorhunder er kokte eller dampede. Når det gjelder aldersgikt og knirkete ledd kan du lese nedover i artikkelen under leddproblemer. Eldre hunder får gjerne dårligere tannhelse, og bein kan defor gis i oppmalt form, f.eks Vom og Hundemat, eller Norwegian Polar.Eldre hunder ha ofte nedsatt immunforsvar og sensitiv mage, og man kan vurdere å tilsette ekstra omega 3/6 og hvitløk.

Råfôring av valper

Valpen din trenger rått kjøtt og innmat
Proteinbehovet for valper er mye høyere enn for voksne hunder. Valper trenger protein til å bygge opp den voksende kroppen, og proteinet i valpens mat må derfor være av høy kvalitet og maksimalt fordøyelig. Et variert utvalg av rått kjøtt tilfredsstiller disse kravene, og sikrer at høye nok nivåer av aminosyrer (som er «byggesteinene» i protein) blir absorbert til bruk for valpens vekst og utvikling. Ved siden av kjøtt, er innmat enzym-rike kilder til protein, A, B og D-vitaminer, noe C-vitamin, og fettsyrer som EPA, DHA og AA. Innmat inneholder viktige mineraler som mangan, selen, sink, kalium og kobber. Fordi lever inneholder høye nivåer jern og vitamin B12, kan det bidra til å motvirke jernmangel hos valper. Både innmat og muskelkjøtt inneholder mye fosfor og lite kalsium, og av denne grunn må valpens mat også inneholde kalsiumrikt bindevev så som bein og brusk.

Valpen din trenger bindevev som bein og brusk, for å sørge for biologisk balanserte mineraler, spesielt kalsium.
Kalsium er essensielt for normal skjelett-utvikling, men ekstra tilførsel av kalsuim bør ikke gis til voksende valper. For å sørge for at valpen får en balansert kalsium/fosfor-sammensetning i dietten, bør du gi bein, brusk og rent kjøtt. I tillegg til å være en kilde til kalsium og fosfor, inneholder rå bein også små doser av mineraler som kobber, jod, magnesium, zink og magnan. Tørrforede valper mister tyggetreningen som rå bein gir.

Din valps diett kan inneholde en del plantematerialer eller grønn vom
Selv om hunder stort sett er bygd som kjøttetere, kan valpen din likevel ha utbytte av litt vegetabilsk materiale, som grønnsaker og frukt, for å tilføre vitaminer, mineraler, sporstoffer og litt fiber i kosten.
Husk at det er viktig å mose plantekosten grundig slik at celleveggene ødelegges, ellers klarer ikke hunden din å utnytte maten.
Grønn vom er meget næringsrik mat for valpen. Restene på innsiden av magesekkken består av halvfordøyd plantemateriale, som igjen inneholder nyttige bakterier essensielle fettsyrer og andre næringsstoffer som støtter opp om veksten. Vom er også særdeles lettfordøyelig, og passer meget godt som en del av valpens kost.

Din valps diett bør inneholde passende vitaminer og mineraler for å sørge for god helse.
Vitamin og mineral-behovet til en valp er ganske likt en fullvoksen hund.
Dess mer flerumettet fett i kosten til en hund, dess mer E-Vitaminer trenger hunden for å forkjempe de frie radikaler. Vitamin E er et antioksidant. Flerumettet fett finner man i plantekost, slik at det kan være heldig å basere kosten på animalt fett, som inneholder mettete fettsyrer og ikke flerumettede fettsyrer. Behovet for E-vitamin øker også om fettet du gir ikke er ferskt.
Det er ikke et behov for tilskudd av C-vitamin hos hverken voksne hunder eller valper, da hunder produserer C-vitamin fra glukose i sin egen kropp. Men valper og voksne hunder _kan_ dra nytte av C-vitamin-tilskudd for å gi immunforsvaret en ekstra puff, siden C-vitaminer også er en antioksidant.
En riktig sammensatt rovdyr-diett som inneholder en variasjon av forskjellig kjøtt og bein fra forskjellige dyrearter vil gi en vid tilførsel av vitaminer og mineraler. Derfor er det ikke anbefalt å tilføre ekstra vitaminer og mineraler da dette kan forstyrre balansen i kroppen, og til og med føre til forgiftninger.

Valpen din trenger essensielle fettsyrer

Omega 3 og Omega 6 (EFA) er essensielle for i utviklingen av nervesystemet, immunsystemet og å for å bekjempe betennelser. En spesifikk essensiell fettsyre (DHA) er den fettsyren med høyst konsentrasjon i morsmelk, og finnes også i relativt store mengder i netthinnen i øyet som gjør at det er viktig for synet. Valper og voksne hunder klarer ikke å produsere essensielle fettsyrer selv, og bør defor tilføres via kosten. DHA finnes også i rå fisk, fiskeolje, og i dyreorganer som hjerne, lever og nyre.

Valpen din trenger å bli utsatt for endel bakterier, gjerne gjennom rå mat.
Bakterier har en funksjon. De hjelper fordøyelsesystsemet og immunforsvaret. Hvis immunforsvaret ikke blir eksponert for bakterier og ulumskheter, kan det etterhvert begynne å reagere på ellers ufarlige substanser. Immunforsvaret er en komplisert mekanisme som forsvarer kroppen mot farlige patogener (sykdomsfremmende stoffer) og skadelige substanser. Bakterier ufarliggjøres og elimineres, gjerne uten at du som eier legger merke til det. En valp trenger å eksponeres for bakterier gjennom miljøet og maten i sitt første leveår, slik at den danner antistoffer som den trenger senere i livet.

Valpen din trenger passende mengder mat for å vokse og utvikle seg riktig.
Ideen om at en diett som inneholder mye fett og protein er skadelig for hunder, spesielt valper av store raser, er feil. Nyere forskning tilsier at å fore med mye fett og proteiner fører IKKE til ortopediske problemer, forutsatt at inntaket begrenser rask vektøkning. Om en valp får for mange kalorier i forhold til hvor mange den forbrenner og blir fet, er risikoen for skjelettproblemer økende. Å fore en diett med redusert protein og fett, men forhøyet karbohydrater, kan faktisk redusere vekstraten, men det kan også bety at hunden ikke få nok næring til å stille behovet for vekst. Å holde valpen slank gjennom hele perioden er veldig viktig.
Å overfore kan føre til:
* Akksellerert vekstrate og fedme
* Skader i utvikling av brusk og vekstplater
* Skjellettsykdommer
* For tidlig avslutning av vekstfasen i skjellettet
* Svakere beinstruktur

Valpen din trenger tilstrekkelig, men ikke overdreven, mosjon for å utvikles.
Stor eller liten, alle valper trenge daglig aktivisering for å opprettholde en sunn mental tilstand, og for å forbrenne overflødige kalorier og energi. Men den typen trening du gir hunden din mens den er valp, vil påvirke resten av dens liv. Store og meget store raser krever tid for å utvikles og mens kroppen gjennomgå denne endringen, har kroppen mye «valp» å bære på. Hos unge, voksende hunder, bein og knokler utvikles fra brusk som gradvis forandres til hardt bein. En sunn muskeldefinisjon er viktig for å støtte hundens benstamme gjennom forbeiningsprossessen.

Råforing av valper fra avvenningsalder

Fra 2-8 måneder – Valpeperioden
Etter at hundene er avvent fra morsmelka, i perioden mellom 2 og 8 måneder, er det en periode med intens vekst hvor skjelettet kommer opp i 90% av ferdig størrelse. I den samme perioden vil fødselsvekta fordobles opptil 70 ganger. Det er viktig å kontollere vekstfasen for store raser i denne alderen, slik at man får en god balanse mellom vektøkning og forbeining av skjelettet. For rask vektøkning (overvekt) kan føre til for stor belastning på valpens ledd, som ikke enda er solide nok til å takle vekt-påkjenningen. Det er derfor det er så viktig å holde valpen slank.

Fra 8 til 24 måneder – Unghundperioden
Etter 8 måneder roer veksthastigheten seg ned. Dannelsen av ledd og bein er nesten ferdig, og valpen har nådd puberteten og oppnådd 90% av sin voksne størrelse. Men veksten er enda ikke ferdig; Hunden skal fremdeles bygge opp muskelmasse og utvikle en «voksen» kropp. I løpet av denne fasen vil hunden fremdeles øke i vekt, men ikke på langt nær så mye som fram til puberteten. Det er vanlig at hunden får mindre matlyst nå, fordi den ikke trenger så mye mat lenger, nå som den har jevnet ut veksthastigheten. Her er det viktig at man ikke nøder hunden til å spise, men lar den avgjøre selv hvorvidt den har matlyst. Den er fremdeles en unghund, og skal ha en unghunds slanke, spenstige kropp.

Etter 24 måneder – Voksenperioden
De fleste hunder er utvokst ved 24 måneders alder. Hundens kropp er nå ferdig bygget, og skjelettet og musklene/senene har fått «satt» seg. Hunden trenger nå bare nok mat til å dekke det daglige energibehovet, og siden aktivitetsnivået på en voksen hund som regel er lavere enn hos en unghund, er det nå større risiko for overvekt. Det ideelle er at man kan kjenne ribbeina når man stryker hunden over siden.

Forsiktighetsregler

Bein
Som sagt: vektbærende, hule bein (rørbein) bør ikke gis til hunder. De er svært harde, har ingen næringsverdi og kan både skade tenner og fordøyelsessytem. Eksempler på dette er lårbein, og lange tynne ikke-porøse bein fra store, eldre dyr.

Forholdet mellom kalsium/fosfor
Vi har sett forskjellige uttalelser om hva som er den beste sammensetningen av kalsium/fosfor. Alt fra 1,2:1 til 1,8:1. Det kan være at det har noe med opptakbarheten av kalsiumet. For eksempel eggeskall og beinmel har mindre opptakbar kalsium enn kalsium fra melk. Dette gjelder også for valper. En annen ting er at selv om foret inneholder det riktige forholdet mellom de to, er det ikke sikkert at hunden ta opp begge deler i like stor grad. Dette kan også variere med individ og rase. Så hva som er det faktiske riktige forholdet er vi usikre på, men det er da altså også ekspertene. Det eneste man kan si med sikkerhet er at valper ikke skiller ut overskuddskalsium, og bør derfor få større deler muskelkjøtt og innmat i forhold til bein.

Variert kost
Det finnes de som kun gir vom med vitaminer og mineraler til, dette er ikke råfôring. Variasjon må til. En ideell råfôringsdiett er så godt sammensatt at du ikke trenger å gi noen vitaminer i tillegg, forutsatt at hunden er frisk.

Veterinærer vil ofte ikke anbefale råfôring.
De vet ingenting om det, og det meste de kan om ernæring har de lært av tørrfôrprodusentene som naturligvis ikke liker råfôring. Tørrforgigantene har jo tross alt stått for det meste av forskning når det gjelder foring. Ofte selger de selv tørrfôr, og taper fortjeneste om de skal anbefale råfôring.

Spesielle behov

Aktive hunder må ha mer fett enn normalt aktive hunder. Hvis hunden virker for energisk og hyperaktiv bør man redusere fettinnholdet i forhold til proteininnholdet. Hyperaktive hunder bør ikke få sukker, altså karbohydrater.
Temperaturen spiller også en rolle. En slank hund håndterer høy temperatur bedre enn en lubben hund, fordi den lubne hunden har mye mer polstring. Om vinteren er det derimot en fordel om hunden har litt mer fett på kroppen.
Når det gjelder tilskudd så kan kunstige tilskudd av vitminer og mineraler kan ha negativ innvirkning hundens evne til å nyttiggjøre seg av vitaminer og mineraler i maten. Dette fordi det kan oppstå ubalanse i kroppen, og dette kan i alvorlig grad føre til forgiftning. Et annet aspekt er at kroppen ikke vil anstrenge seg for å nyttiggjøre næring fra maten, om den allerede får den kunstig tilsatt.
Det tar 4-6 uker før kroppen har vendt seg til en endring i dietten, spesielt om hunden spiser en veldig ensidig diett. Dette må man være klar over om man velger å skifte diett.
Gjerne tilsett tarmbakterier i en overgangsfase, dette vil hjelpe til å holde bakteriefloraen i tarmen balansert. Det kan også være en ide å gi kjøtt som er lettfordøyelig, som f.eks kyllingkjøtt.

Spesielle hudproblemer/svekket immunforsvar:
Trenger kanskje mer omega3/6, essensielle fettsyrer som hunden ikke kan produsere selv. Fisk. ?Hvitløk for å styrke immunforsvar, men hvitløk bør ikke gies mer en til to måneder sammenhengende. Gi hunden en pause på en halv til en måneds pause fra hvitløken. Dette fordi hvitløk inneholder stoffet tiosulfat,som kan føre til en slags forgiftning i store mengder; hemolytisk anemi (destruksjon av røde blodlegemer). I mindre mengder, f.eks et fedd om dagen til en 20-30kgs hund vil ha gunstig virkning på hundens immunforsvar, forbeholdt at du tar pauser slik foreskrevet. Ester-C kan også være gunstig som tilskudd for hunder med hudproblemer. C-vitamin er et antioksidant, og setter en stopper for frie radikaler.

Leddproblemer (F.eks HD, forkalkninger):
Glukosamin og Chondroitin har bevist virkning på hunder med leddprobleme, og brukes ofte postoperativt på hunder som er operert i ledd. Det finnes dyre kunstige tilskudd som inneholder blandinger av disse stoffene, men hvorfor ikke heller gi kjøttsorter som fra naturens side har mange av disse stoffene? Glukosamin/chondroitin finnes i brusk f.eks, og det kan være bra å gi rå struper, halser, ører, ledd-knokler, haler osv. Mange rappoterer også bedring i symptomer ved å gi Ester-C. C-vitaminer finner man også i gulrot, div frukt/bær og slikt, bare husk å mos disse grundig. ?Det er viktig å påpeke at kosten ikke vil kurere leddproblemer, men det kan hjelpe med å minske symptomene, og dermed at hunden har mindre smerter.

Valp og kalsium
Valper kan ikke skille ut overskuddskalsium. Derfor skal ikke valper ha for mye bein. Det kan senere følge til forkalkninger, evt feil utvikling av skjelettet. Dette har vi skrevet mer grundig om under foring av valper, og også under forsiktighetsregler.

Tannhelse, muskler osv
Tenner blir polert, og gommer massert når hundene tygger på rå kjøttbein. Dette forebygger tannstein, og massasjen av gommene hjelper blodsirkulasjonen i munnen, og kan forhindre tannkjøttsykdommer. Ikke bare gnager hunden av starten på tannstein helt selv, men den vil også gnage av bakteriebelegg. Bein er god tannpuss.
Hunden utvikler sterke kjeve og nakkemuskler. Se på en hund som jobber med kjøttbeinet sitt så ser du godt at de bruker kjever, nakke forben (til å holde beinet), rygg, etc.

Om hunden får hard mage, putt gjerne litt moste fiberrike grønnsaker eller hvetekim i maten. Man kan også med hell gi fett.
Om hunden får myk avføring kan man tilsette biola/kefir, Zoolac eller Idoform. Disse inneholder gode tarmbakterier som stabiliserer magen.

Kilder/linker/bibliografi

– «Give Your Dog a Bone» Ian Billinghurst
– «The BARF diet» Ian Billinghurst
– «Grow Your Pups With Bones» Ian Billinghurst
– «Sighthounds Afield» Denise Como
http://www.nal.usda.gov/fnic/foodcomp/search/
– «Biologisk Anpassad Rå Föda» Jill Mellenstøm
– «Natural Nutrition For Dogs And Cats» Kymithy Schultze
– «Raw Meaty Bones» Tom Lonsdale

Litteratur på nett
http://www.barfworld.com/ (Ian Billinghursts offisielle BARF-side)
http://www.barfworld.com/html/barfworld/analysis.html (Analyse av næringsinnhold i ulike typer rå, kjøttfulle bein)
http://www.rawmeatybones.com/ (Tom Lonsdales offisielle Raw Meaty Bones-side)
http://www.rawmeatybones.com/ExpDiet.html (Tom Lonsdales fôringsforslag)
http://www.njboxers.com/faqs.htm#started (Spørsmål og svar om BARF)
http://www.njboxers.com/calphos.htm (Forholdet mellom fosfor og kalsium i diverse råvarer)
http://www.rawlearning.com/rawfaq.html (Spørsmål og svar om råfôring)
http://www3.nf.sympatico.ca/lsp44/labpals/menu.html (BARF-meny)
http://www.auntjeni.com/barf.htm (BARF-meny med bilder)
http://www.nal.usda.gov/fnic/foodcomp/search/ (US Department of Agricultures søkbare database over matvarer og næringinnhold)
http://www.truecarnivores.com/greentripe.shtml (Grønn vom – beskrivelse og næringsinnholdsfortegnelse)
http://www.api4animals.org/79.htm (What’s really in pet food)
http://www.geocities.com/Petsburgh/Farm/5318/BARF/feed_puppy.html (BARFing your puppy)
http://www.whole-dog-journal.com/ (Tilbyr artikler om helse og naturlig fôring hos hunder. Abonnementstjeneste.)
http://www.urbancarnivore.com/uc_online/pages.cfm?ID=32 (It’s not in the Bag!)
http://www.urbancarnivore.com/uc_online/pages.cfm?ID=33 (New Generation Raw Foods)
http://www.urbancarnivore.com/uc_online/pages.cfm?ID=34 (No Grains – Please!)
http://www.urbancarnivore.com/uc_online/pages.cfm?ID=35 (Diet Diversity)
http://www.urbancarnivore.com/uc_online/pages.cfm?ID=36 (The Question of Bacteria)
http://www.urbancarnivore.com/uc_online/pages.cfm?ID=37 (Parasite Concerns)
http://www.urbancarnivore.com/uc_online/pages.cfm?ID=38 (Feeding Puppies)
http://www.urbancarnivore.com/uc_online/pages.cfm?ID=40 (Are Dogs Truly Healthier Eating Fresh Foods?)
http://www.urbancarnivore.com/uc_online/pages.cfm?ID=60 (Fatty Acid Supplementation in Animals)
www.nutrition.org (Forskningrapporter gjort på ernæring bl.a hos hund)
www.jipotimas.se (svensk side om BARF og naturlig foring)
www.vomoghundemat.no (produsent av fullfor laget av rått kjøtt)

Råforingsgrupper på internett:
BARF-lite http://dir.groups.yahoo.com/group/BARF-lite/
Advanced BARF http://dir.groups.yahoo.com/group/advBARF/
NaturalCompanions http://dir.groups.yahoo.com/group/NaturalCompanions/
Barf-Modified-Barf911 http://dir.groups.yahoo.com/group/Barf-Modified-Barf911/
NaturalRawDog http://groups.yahoo.com/group/NaturalRawDog/
RawPup http://groups.yahoo.com/group/RawPup/
K9 Kitchen http://groups.yahoo.com/group/K9Kitchen/
K9 Nutrition http://groups.yahoo.com/group/K9Nutrition/
Natural Raw Dog http://groups.yahoo.com/group/NaturalRawDog/
Nord BARF http://uk.groups.yahoo.com/group/NordBARF/
Rawfeeding http://groups.yahoo.com/group/rawfeeding/
RawLearing http://groups.msn.com/RawLearning
Raw Breeding http://groups.yahoo.com/group/rawbreeder

Lesernes kommentarer

Legg igjen en kommentar